Coronaviruset: Spørsmål og svar

Utbruddet av covid-19 (Coronaviruset) og myndighetenes tiltak for å stoppe smittespredning får store ringvirkninger i samfunnet. Det oppstår også mange juridiske spørsmål.

Vi vil her se kort på noen spørsmål knyttet til arbeidsforhold, reiser, arrangementer, kjøp av tjenester og konsekvenser ved brudd på karantene/isolasjon. Har du flere eller andre spørsmål så ta gjerne kontakt

Det er den senere tid vedtatt en rekke nye forskrifter og foretatt endringer i regelverket knyttet til områder som berøres av pandemien. Sentralt er Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien (heretter kalt midlertidig forskrift).

Denne er vedtatt med hjemmel i smittevernloven og arbeidsmiljøloven, og gjør enkelte unntak fra bestemmelser i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven som følge av covid-19-pandemien. Forskriften trådte i kraft 20.3.2020 med virkning fra og med mandag 16.3.2020 som oppfølging av Stortingets vedtak samme dag. Forskriften gjelder til 31.12.2020, med mindre annet bestemmes.

Videre er det foreslått Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven). Loven er en fullmaktslov som skal gjelde midlertidig i seks måneder. Loven er pt. ikke vedtatt.

Arbeidsforhold

Permittering

Hvorvidt Corona-utbruddet gir arbeidsgivere rett til å permittere ansatte beror på en konkret vurdering. Det kreves at det foreligger en «saklig grunn» knyttet til bedriften, og ikke den ansatte. Manglende leveranser av varer, ordremangel kan gi arbeidsgiver saklig grunn. Reglene for permittering er i liten grad lovfestet og bygger på tariffavtaler. Disse reglene kan derfor variere for den enkelte bedrift. Varslingsplikten er som hovedregel 14 dager, men den kan i spesielle situasjoner være så kort som to dager.

Det er vedtatt i lov om endring i permitteringsloven at perioden arbeidsgivere betaler lønn for sine ansatte ved permittering kortes ned fra 15 til 2 dager. Da vil bedrifter få bedre likviditet, og man kan forhåpentligvis unngå oppsigelser. Tiltaket er i kraft fra 20.3.2020, og vil være midlertidig fram til 31.10.2020.

Stortingspartiene har med ikrafttredelse fra 20.3.2020 vedtatt å innvilge full lønn (inntil 6G) til permitterte fra dag 3 (etter arbeidsgiverperioden) til og med dag 20. Deretter inntrer dagpengeordningen som er vedtatt endret. Man mottar etter endringen 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. (1G er folketrygdens grunnbeløp, og er per. 1.5.2019 kr. 99 858)

Videre er kravet til arbeidstidsreduksjon senket fra 50 prosent til 40 prosent for rett til dagpenger under permittering. Ventedagene før utbetaling av dagpenger starter for de som permitteres er opphevet. Dermed slipper man som permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringene trådte i kraft fra 20.3.2020, med virkning fra 16.3.2020. Tiltakene vil være midlertidige frem til 31.12.2020, med mindre annet bestemmes.

Dagpengeforskriften er endret fra 20.3.2020 slik at permitterte også vil motta dagpenger i høytiden påsken 2020. 

Sykepenger

For å ha et krav på sykepenger kreves det sykmelding fra lege eller egenmelding. Vær obs på at legen kan beslutte at sykmelding kan gis uten personlig oppmøte, så det anbefales å ringe legekontoret for avtale om undersøkelse/oppmøte. 

Ny midlertidig forskrift gir nå fra 16.3.2020 rett til sykepenger dersom man må være borte fra arbeid på grunn av covid-19 eller ved mistanke om slik sykdom.

Videre gir midlertidig forskrift hjemmel til å fravike kravet om legeerklæring. I praksis vil det si at arbeidsgivere kan godta at det benyttes egenmeldinger for hele den nåværende arbeidsgiverperioden på 16 dager, og få dette senere refundert fra staten. 

Hvorvidt legen gir sykmelding avhenger av situasjonen din:

  • Smittede har krav på sykemelding
  • Hvis du kan være smittet og må holdes isolert kan du ha rett på sykmelding, men det er ingen automatikk i dette. Kan du eksempelvis jobbe hjemmefra kan dette være et aktuelt tiltak for å unngå sykmelding.
  • Dersom isolasjonen eller karantenen er mer eller mindre frivillig er det opp til legen å vurdere retten til sykmelding.
  • Det er flere ulike varianter av fravær fra arbeid som følge av at barn/familiemedlemmer er satt i karantene. Dersom barnet er sykt kan du ha rett på sykemelding, men dette må legen din vurdere. Dersom ditt barn er i karantene uten selv å være sykt, f.eks. ved smitte i barnets skoleklasse, har du normalt ikke rett til sykmelding.
  • Man har ikke rett til sykemelding dersom årsaken til at man ikke kan være i arbeid er pass av egne barn som følge av stengte skoler og barnehager. Se imidlertid nedenfor vedrørende omsorgspenger.

Regjeringen har opplyst at gjeldende fra 16.3.2020 er arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger redusert fra 16 til tre dager. Deretter betaler staten sykepenger fra dag fire. 

Videre opplyses det at fra samme dato vil næringsdrivende og frilansere få sykepenger fra dag fire.

Disse to sistnevnte endringene er pt. ikke inntatt i forskriften.

Omsorgspenger

Nå som alle barnehager og skoler i landet stenges, oppstår spørsmålet om rett til omsorgspenger for å være hjemme med mindre barn. For barn under 12 år har man som vanlig rett til 10 omsorgsdager per kalenderår per forelder. 

Midlertidig forskrift regulerer dette med virkning fra 16.3.2020. Sentrale endringer er:

  • Stengning av skoler og barnehager gir rett til å bruke de ordinære dagene med omsorgspenger. Dette gjelder både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende
  • Det maksimale antallet dager med omsorgspenger etter folketrygdloven er doblet. Har man omsorgen for to barn under 12 år økes stønadsdagene fra 10 dager til 20 dager. Det nye antallet dager gjelder generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til covid-19
  • Dager med omsorgspenger overføres fra en omsorgsperson til en annen
  • Arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger reduseres til 3 dager. Deretter betaler staten
  • Næringsdrivende og frilansere vil få omsorgspenger fra og med dag fire av fraværet

Karantene

Utenlandsreiser

Helse- om omsorgsdepartementet har vedtatt en forskrift om karantene mv. ved ankomst til Norge. Forskriften trådte i kraft 13.2.2020. Denne pålegger alle som ankommer Norge, hjemmekarantene eller karantene på annet egnet sted, i 14 dager, uavhengig om de har symptomer eller ikke. Unntak er reiser fra Sverige og Finland. Videre er det unntak for enkelte personer med samfunnskritiske funksjoner. Overtredelse er straffbart.

Dette har tilbakevirkende kraft, og gjelder personer som har ankommet Norge etter 27.2.2020.  

Karantene og isolasjon

Plikten helsemyndighetene pålegger smittede og andre som mistenkes å være smittet hjemles i smittevernloven. En smittet person med en allmennfarlig sykdom har plikt til å ta imot og følge den personlige smittevernveiledningen legen gir. En har også plikt til å la seg isolere dersom det anses nødvendig, jf. lovens § 5-1 siste ledd. Helse- og omsorgsdepartementet har per 31.1.2020 satt Coronaviruset på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Med hjemmel i smittevernloven er det vedtatt en ny forskrift som trådte i kraft 15.3.2020:

Forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19

Denne ilegger karanteneplikt i 14 dager for personer som har vært i nærkontakt med bekreftet smittet person. Unntak fra dette er personer som anses som ‘strengt nødvendige’ for å opprettholde forsvarlig drift av funksjoner knyttet til liv og helse. Videre ilegger forskriften isoleringsplikt for bekreftet smittede, inntil 7 dager etter symptomfrihet.

Forskriften gjelder inntil videre frem til 1.4.2020. Brudd på forskriften er straffbart. 

Fritidseiendommer

Forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covid-19 forbyr bruk av fritidseiendom i annen kommune enn den man er bosatt i. Unntak gjelder for personer som er i karantene fordi de deler husstand med en som er bekreftet smittet av covid-19. 

Personer som er i karantene fordi de deler husstand med en som er bekreftet smittet, kan overnatte på hytten i den perioden den smittede er i isolasjon hjemme. Den smittede skal bli hjemme, mens de andre personene i husstanden kan overnatte på hytten. Det er ikke adgang for kommunene å gi dispensasjon. 

Endringen er gjeldene fra 19.3.2020, og overtredelse er straffbart.  

Ferie

En arbeidstaker som opprinnelig hadde avtalt ferie har trolig ikke noe rettslig krav om å få endret denne, selv om ferien ikke lar seg gjennomføre som planlagt for eksempel som følge av innførte reiserestriksjoner. Men gjennom god dialog med arbeidsgiver bør det være mulig å finne løsninger. Problemet i nåværende situasjon vil kanskje heller være motsatt, at arbeidsgivere ønsker å endre en avtalt ferie som følge av sykdom eller fravær hos andre arbeidstakere. Under visse forutsetninger kan arbeidsgiver kreve dette, men arbeidsgiveren må i så fall dekke merkostnadene for arbeidstakeren.

Reiser, arrangementer og kjøp

Svært mange har spørsmål knyttet til avlyste reiser og arrangementer, både de som allerede er planlagt og bestilt, men også hvilke risikoer man må ta hensyn til dersom man skal bestille reiser nå, for eksempel for sommerferien. 

Avbestilling

Reiseforsikringene dekker ikke avbestilling på grunn av «frykt», altså at du er bekymret for smitte dersom du reiser. Avbestiller du på denne bakgrunn må du også være innstilt på å dekke kostnadene selv. Dersom Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet derimot fraråder innreise til reisemålet, vil avbestilling normalt dekkes. Her er forutsetningen at reisen er bestilt før frarådingen ble gitt. Dersom du er satt i karantene av myndighetene vil dette også normalt gi rett til refusjon ved avbestilling. Det er ikke grunn for å få pengene tilbake at myndighetene nå pålegger alle karantene ved innreise etter en utenlandstur. Forskjellige selskaper kan ha ulike regler, og man må sjekke med sitt selskap om det blir refundert noe. 

Vær obs på at forsikringsselskapene ofte har frister for når avbestilling må skje, denne kan være så kort som innen 14 dager etter at reiserådet ble utstedt.  

Det er også verdt å merke seg at mange reiseselskaper nå endrer på sine egne vilkår for ombooking og avbestilling. Sjekk med din turoperatør hva som gjelder, normalt vil du finne generell informasjon på operatørens nettsider. Vær nøye når du leser vilkårene, mange har forskjellige ordninger ut ifra når reisen er bestilt og når selve reisen skal skje. Det kan også være frister for når du kan booke om/avbestille, og til hvilken periode turen eventuelt kan flyttes. 

Avlyste reiser og arrangementer

Når det gjelder avlysninger av arrangementer har man i utgangspunktet rett til å få refundert billettprisen fra arrangøren. Utgifter som har sammenheng med arrangementer som blir avlyst, for eksempel kostnader til reise og opphold vil arrangøren ikke være ansvarlig for. Dette må man eventuelt søke dekket under reiseforsikringen. 

Utgangspunktet ved avlyste reiser er det samme som for arrangementer, at du har krav på refusjon for billettkostnadene eller ombooking til et annet tidspunkt. 

Dersom flyselskapet nekter refusjon som følge av force majeure (se under) kan det likevel være at du har dekning under reiseforsikringen. Her kommer det både an på avtalevilkårene i forsikringen din og hvordan selskapene velger å forholde seg til situasjonen. Utviklingen skjer nå så fort at det stadig tas nye vurderinger både på rettslig grunnlag og med mer forretningsmessig begrunnelse. Dersom du har betalt reisen/arrangementet med kredittkort er det verdt å merke seg at det ofte ligger en egen forsikring i kortet. Kortforsikringen kan faktisk dekke andre hendelser enn vanlig reiseforsikring. Også her bør man sjekke sine individuelle avtalevilkår. 

Felles for mange avtaler om billetter til reise og arrangementer er at de ofte inneholder en såkalt force majeure-bestemmelse (se mer om prinsippet nedenfor). Denne vil normalt gjøre at retten til refusjon ikke gjelder ved hendelse utenfor arrangørens rimelige kontroll. At myndighetene bestemmer at reisen/arrangementet skal avlyses, vil som regel være en slik situasjon. I denne forbindelse kan det altså være et poeng at du sjekker om avlysningen skjer som følge av at myndighetene har lagt ned forbud mot arrangementet/reisen, eller om det er arrangøren selv om har tatt beslutningen. 

Kjøp/kontrakter

Mange bedrifter og privatpersoner opplever allerede manglende eller forsinkede leveranser av produkter. Dette kan være både ferdige produkter for egen utnyttelse, eller komponenter som skal integreres i en større leveranse for videresalg. Også utenfor kjøpstilfellene vil det oppstå manglende oppfyllelse av kontrakter, eksempelvis på grunn av reiserestriksjoner eller problemer i transportsektoren. Etter hvert som ringvirkningene av Coronaviruset blir større, både nasjonalt og internasjonalt, er det grunn til å tro at manglende oppfyllelse av kontrakter vil bli meget omfattende.

Mange avtaler inneholder som nevnt en bestemmelse om såkalt force majeure. Typisk for disse er at de fritar partene fra å oppfylle avtalen dersom de hindres av en hendelse utenfor arrangørens rimelige kontroll. Force majeure er for øvrig et kontraktsrettslig begrep som i tillegg til å anvendes som en del av kontrakter er lovhjemlet flere steder, blant annet i kjøpsloven § 27, § 40 og § 57. Anvendelse av begrepet medfører at man kan fritas for både kontraktsforpliktelser og erstatningskrav som følger av force-majeure situasjonen. Vanlig eksempler på slike force majeure er krig, naturkatastrofer, strik, hyperinflasjon osv. Det er grunn til å tro at tiltakene som nå iverksettes i forbindelse med Corona-pandemien vil falle inn under situasjoner som omfattes av begrepet, og dette kan uten tvil få stor betydning, ikke bare i privatrettslige forhold, men også i forbindelse med oppfyllelse av større kontrakter mellom næringsdrivende. Både produktmangel, leveringsforsinkelser m.v. vil antagelig kunne føres tilbake til denne spesielle situasjonen i lang tid fremover.

Det er samtidig viktig å huske på at prinsippet om at avtaler skal holdes står sterkt, og det er ikke gitt at utbruddet av Coronaviruset gir rett til å la være å oppfylle kontrakten. I den spesielle situasjonen som har oppstått er det viktig med god kommunikasjon mellom partene for å forsøke å finne løsninger, slik at tvister om mulig kan unngås.

Tiltak rettet mot virksomheter

Tilbakeføring av underskudd

Regjeringen har foreslått en midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil 30 millioner kroner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet overskudd de to foregående årene. I dag må slike underskudd fremføres og trekkes fra mot fremtidige overskudd. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjøret i 2021.

Utsatt formuesskatt for bedriftseiere

Regjeringen foreslår videre en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020. Den foreslåtte ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020. Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021.

Konkrete råd og informasjon om viruset finnes på fhi.no og helsenorge.no.

Ta kontakt for spørsmål

Har du spørsmål eller behov for juridisk rådgivning relatert til dette, ta gjerne kontakt. Våre  advokater bistår innenfor de fleste rettsområder. 

Gratis spørsmål-og-svar-tjeneste

Wigemyr og Co ønsker å være en del av den nasjonale dugnaden, og bidra med det vi er gode på. Dersom du som følge av Corona-pandemien har fått et juridisk problem, tilbyr vi nå begrenset gratis rådgivning.