Wigemyr & Co

Ny arvelov

Ny arvelov

Stortinget har i mai 2019 vedtatt ny arvelov som vil overta etter dagens arvelov fra 1972. Den nye arveloven er ikke satt i kraft ennå, men det foreligger signaler på at den kan bli satt i kraft i løpet av 2020. Den nye arveloven vil i tillegg til å avløse dagens arvelov også avløse nåværende skiftelov, slik at reglene om arv og skifte reguleres i samme lov.

Nedenfor skal det gis en kort oversikt over noen sentrale emner for den delen som gjelder arv:

Slektens arverett

Dagens regler om hvem som skal ta arv videreføres. Det vil si at slektens arverett fordelt på tre arvegangsklasser opprettholdes. Arvelaters nærmeste arvinger er således fremdeles barna og deres etterkommere. Dersom arvelater har ektefelle har også denne en rett til andel av arven. Som tidligere har ektefellen rett til en firedel dersom arvelater har livsarvinger, likevel slik at ektefellens minstearv utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom de nærmeste slektsarvingene er i andre arvegangsklasse skal ektefellen arve halvparten, men likevel minst seks ganger G. Etterlater arvelater seg kun arvinger i tredje arvegangsklasse eller fjernere, arver ektefellen alt.

Livsarvingers pliktdelsarv

Livsarvingenes pliktdelsarv skal etter den nye arveloven fortsatt være to tredeler av arven. Dagens beløpsmessige begrensning av pliktdelsarven til kroner én million, er nå endret til 15 G. Det vil si at beløpsbegrensningen vil bli regulert i samsvar med den til enhver tid gjeldende G.

Samboeres arverett

Samboeres arverett videreføres i den nye arveloven. Det innebærer at samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre i kraft av loven. Arven utgjør fire G og kan begrenses ved testament. Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, har ikke arverett etter hverandre, men kan gi hverandre arverett ved testament. Innenfor en grense på fire G går denne arveretten foran eventuelle livsarvinger pliktdelsarv. Samboere som har kortere samboerskap en fem år kan også innsette hverandre som arvinger ved testament. I disse tilfellene vil imidlertid livsarvingenes pliktdelsarv måtte respekteres fullt ut.

Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskifte

Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskifte videreføres i det alt vesentlige. Det innebærer at gjenlevende ektefelle i live råder over uskifteboet som en eier. En endring i forhold til nåværende arvelov er at det ikke lenger er noe absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom. I stedet skal adgangen til å gi bort fast eiendom vurderes ut fra forbudet mot å gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.

Samboers rett til å sitte i uskifte

Samboeres rett til å sitte i uskifte, videreføres i det vesentlige. Det vil si at uskifteretten er forbeholdt samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. Ved skifte av uskifteformuen skal denne deles på grunnlag av verdien av hver av samboernes eiendeler på tidspunktet i\uskifteboet ble etablert.

Testasjoner

Etter nåværende arvelov kan arvelateren i testament ikke disponere over eiendeler som har større verdi enn den delen som overstiger pliktdelsarven. Etter den nye arveloven er denne begrensningen fjernet. Det vil si at arvelateren kan gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, selv om eiendelen er mer verdt enn arvingen andel av arven. Arvelateren kan også bestemme at en livsarving skal få arven utdelt i kontanter.

Arvelateren kan, som etter nåværende lov, gi arvelateren en viss adgang til ved testament å sette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven. Således kan arvelater bestemmer at arven skal være arvingens særeie. Videre kan det bestemmes rådighetsbegrensninger over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Dersom ikke annet følger av testamentet skal arven i disse tilfellene forvaltes etter reglene i vergemålsloven kap. 7.

Formkravene for å opprette testament opprettholdes med et unntak. Etter dagens arvelov må testamentsvitnene være tilstede sammen, for å bevitne testators underskrift eller når testator vedkjenner seg underskriften. Det er ikke lenger et krav at testamentsvitnene er tilstede sammen når testator underskriver eller vedkjenner seg underskriften. Lovteksten er også forenklet ved at kravet om at testamentsvitnene må være godtatt av testator, og at de underskriver etter ønske fra testator, er sløyfet.

Ny arvelov viderefører utgangspunktet om at endring eller tilbakekall av testament må skje i testamentsform. På samme måte som etter nåværende arvelov kan et testament tilbakekalles ved ødeleggelse eller overstrykning, men etter ny arvelov kommer den endring at dette i så fall må gjelde hele testamentet. Det betyr at den som ønsker å endre eller tilbakekalle bare deler av testamentet, må gjøre dette ved å oppfylle formkravene for opprettelse av testament.

Adgangen til for arvelater til å binde seg til ikke å opprette testament eller til ikke å endre et testament (arvepakter), videreføres i ny arvelov.

Ny arveloven innfører noen endringer i reglene om hvordan testament skal tolkes. Utgangspunktet er, som etter gjeldende lov, at testamentet skal tolkes i samsvar med det testator mente. Dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet, gir den nye arveloven anvisning på at dersom en testamentsarving dør før testator eller av andre grunner ikke kan motta arven, trer testamentsarvingens livsarving inn i stedet. Videre gis det anvisning på at dersom noen har innsatt sin ektefelle eller samboer som testamentsarving, og samlivet tok slutt før testator døde, faller testasjonen bort.

Gjeldende arvelov bestemmer at dersom et felles testament eller gjensidig testament sier noe om fordelingen av arven når begge testatorene er døde, kan den lengstlevende testatoren bare endre det som er bestemt om arv til den lengstlevende egne arvinger etter loven eller til noen som er innsatt som arving etter særskilt ønske fra den lengstlevende. I ny arvelov er dette opprettholdt. Men det er kommet den endring at dersom lengstlevende ektefelle etter loven ville ha full arverett etter den førstavdøde ektefellen, kan lengstlevende ektefelle fritt kan endre testamentet, med mindre testamentet klart gir uttrykk for at testasjonskompetansen er begrenset.