Har du blitt svindlet?

Bankens ansvar ved svindel – Hva kan kunden kreve dekket?

I tilfeller der en kunde blir utsatt for svindel i form av transaksjoner kunden ikke vedkjenner seg å ha gjort (uautoriserte betalingstransaksjoner), er spørsmålet ofte hvem som bærer ansvaret for tapet – kunden eller banken. Finansavtaleloven §§ 4-30 til 4-33 gir en klar ansvarsfordeling mellom banken og kunden, samt muligheter for tilbakeføring av tapte beløp.

Regelverket tar sikte på å gi kunden et sterkt vern mot svindel, samtidig som det stiller krav til kundens aktsomhet og varslingsplikt.

Bankens hovedansvar for uautoriserte transaksjoner (§ 4-30)

Finansavtaleloven § 4-30 fastslår at banken som hovedregel er ansvarlig for tap som skyldes en uautorisert betalingstransaksjon. Dette betyr at dersom en kunde blir utsatt for svindel, og betalingen ikke har blitt godkjent av kunden selv, har kunden rett til å få hele beløpet tilbakeført fra banken. Dette er ment å beskytte kunden mot økonomisk tap i situasjoner hvor andre har misbrukt kundens betalingsinstrumenter, som for eksempel bankkort, nettbank eller mobilbank.

Unntak og begrensninger i kundens rett til dekning

Selv om banken som hovedregel er ansvarlig for tapet, finnes det unntak og begrensninger som kan redusere bankens ansvar, og i noen tilfeller gjøre kunden helt eller delvis ansvarlig for tapet.

1. Egenandel ved tap, tyveri eller uberettiget bruk: Dersom svindelen skyldes tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av kundens betalingsinstrument, kan kunden bli ansvarlig for en egenandel på inntil 450 kroner. Kunden vil imidlertid ikke være ansvarlig for egenandelen dersom vedkommende ikke hadde mulighet til å oppdage at instrumentet ble stjålet eller tapt, eller dersom kunden har handlet på en måte som ikke kan karakteriseres som svikaktig.
    
2. Ansvar ved grov uaktsomhet: Dersom kunden har opptrådt grovt uaktsomt i bruken av sitt betalingsinstrument, kan vedkommende bli ansvarlig for hele tapet. Eksempler på grov uaktsomhet kan være å dele sin PIN-kode med andre, la kortet ligge lett tilgjengelig uten tilsyn, eller ikke melde fra til banken om at kortet er mistet eller stjålet innen rimelig tid. I slike tilfeller påhviler det kunden å dekke en større del av tapet, fordi handlingene anses som vesentlig medvirkende til svindelen.
   
   Har betalingstransaksjonen skjedd ved bruk av et elektronisk betalingsinstrument, svarer kunden likevel bare med inntil 12 000 kroner.
    
3. Ansvar ved forsett: Dersom kunden forsettlig har brutt sine plikter i forbindelse med sikring av betalingsinstrumentet, for eksempel ved å overlate kortet eller innloggingsinformasjon til en tredjepart, kan kunden bli ansvarlig for hele tapet. Dette innebærer at dersom kunden har handlet med vilje, og det var en nærliggende risiko for at betalingsinstrumentet kunne bli misbrukt, kan banken kreve at kunden dekker alt tapet.
    
4. Unntak fra ansvar: Kunden vil ikke være ansvarlig for tap som skyldes feil eller uaktsomhet fra bankens side
   
   Med mindre kunden har opptrådt svikaktig, vil kunden heller ikke svare for tap som skjer etter at kunden har varslet banken om at betalingsinstrumentet er stjålet eller tapt, eller dersom banken ikke har overholdt sin plikt til å sørge for at kunden kan varsle, eller banken ikke har krevd at du som kortholder identifiserer deg sterk kundeautentisering.  

Lemping av kundens ansvar (§ 4-31)

Finansavtaleloven § 4-31 åpner for at kundens ansvar kan lempes dersom det er urimelig at kunden skal bære en stor del av tapet. Dette kan skje dersom situasjonen rundt tapet, tyveriet eller misbruket tilsier at det ville være urimelig å pålegge kunden et så stort ansvar.

Det kan også være grunnlag for lemping dersom en tredjepart, som en leverandør av varer eller tjenester som har mottatt betalingen, forsto eller burde forstå at betalingen var urettmessig.

Lemping er aldri aktuelt dersom kunden har opptrådt svikaktig eller forsettlig.

Bankens plikt til tilbakeføring ved svindel (§ 4-32)

Når en kunde bestrider ansvaret for en uautorisert betalingstransaksjon, har banken en plikt til å tilbakeføre beløpet til kundens konto så snart som mulig, og senest innen utgangen av neste virkedag. Dette gjelder imidlertid bare dersom kunden har varslet banken om tapet uten ugrunnet opphold. Banken kan nekte tilbakeføring dersom det finnes rimelig grunn til mistanke om at kunden har handlet svikaktig.

Dersom banken har tilbakeført beløpet, men senere kan bevise at kunden har handlet uaktsomt eller forsettlig, kan banken kreve beløpet tilbake fra kunden.

Bankens rett til erstatning  (§ 4-33)

Finansavtaleloven § 4-33 gir banken rett til å kreve erstatning fra en tredjepart som har forårsaket tapet, for eksempel en annen betalingstjenestetilbyder eller et mellomledd.

Dette gir banken en viss trygghet for at den ikke bærer hele risikoen alene.

Oppsummering

Banken har et omfattende ansvar for å dekke tap ved uautoriserte betalingstransaksjoner, men det finnes unntak som kan redusere kundens dekning dersom kunden har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Kunden har en plikt til å sikre sine betalingsinstrumenter og melde fra raskt ved tap eller svindel. Banken er som hovedregel forpliktet til å tilbakeføre tapte midler innen kort tid, men har rett til å nekte dette dersom det er mistanke om svik. Samlet sett gir finansavtaleloven et sterkt vern for forbrukere som blir utsatt for svindel, samtidig som det legges vekt på kundens egen aktsomhet i bruk og sikring av betalingsinstrumenter.

Skrevet av advokat Vanessa Martinsen og advokatfullmektig Herman K. Dahl